Dette dedikerer jeg til en liten jente som jeg videre i innlegget kommer til kalle Mon. Hun er snart 2 r, og er en av verdens steste jenter. Hver morgen mter hun meg i dren med et kjempevakkert smil og store glitrende yne. Hun har lrt seg g, og et par ord har hun lrt seg ogs. Dette er dedikert til en jente som p kun en uke har rukket smelte hjertet mitt totalt.

Hun smiler, ler og vinker, og dersom du ikke kjenner henne er det nrmest umulig for deg vite at denne nydelige jenta fikk livet sitt delagt allerede fr hun ble fdt.

Moren til Mon var, og er sikkert fortsatt narkoman. Bde fr, under og etter svangerskapet ruset hun seg. Det er s mange grusomme historier rundt livet til den lille jenta. Historier jeg ikke unner dere hre. P grunn av alt dette vil hun vokse opp og utviklede mange problemer, som for eksempel en drligere evne til lre, utfre handlinger, sette grenser og tenke over handlinger. Hun vil mest sannsynlig trenge masse hjelp bare for fungere som et gjennomsnittlig menneske.

Hun ble fdt avhengig, som resultat av mors bruk av rusmidler under svangerskapet. Dette har medfrt at hjernen hennes ikke klarer  oppfatte smerte p samme mte som vi gjr, og nr hun en sjelden gang grter fordi hun skader seg, er det kun fordi hun ble skremt, ikke fordi det gjr vondt. De fleste av dere vet nok ikke hvor hjerteskjrende det er slippe alt dere har i hendene, fordi en liten jente str og slr hodet i gulvet, fordi hun oppfatter det som morsomt. Forskjellen mellom morsomt og farlig finnes ikke i den lille hjernen hennes.

Mon elsker sitte p fanget. Nr den lille jenta legger hodet sitt inntil mitt er det s grusomt tenke p at denne jenta mest sannsynlig vil bli boende her, fordi et voksent menneske med ansvar for henne tok et valg som dela henne. Hun vil slite bde fysisk og psykisk, og slike barn blir ikke adoptert bort. De blir boende her p barnehjemmet til de er ferdig med skole. Da m de finne jobb, og flytte for seg selv.

Hun ble fdt inn i et liv som kommer til bli s mye mer komplisert enn den lille jenta fortjener. Mon ble fdt avhengig av rusmidler. Hvem vet hva som vil skje videre med den ste lille jenta, med det vakre smilet og de nydelige ynene.

- Malin




Jeg fr en del sprsml, bde privat og p ting jeg legger ut, angende oppholdet mitt her nede. Hvorfor ikke bare svare p dem her, s andre som lurer ogs fr svar.

Jeg reiser ikke med en organisasjon. Oppholdet mitt er organisert privat, sammen med familie og venner av familien. Moren min bodde her nr hun var ung, og moren i vertsfamilien jeg bor hos n, var ssteren til mamma i hennes vertsfamilie. Billetter og alt er bestilt p egenhnd. Jeg har ogs skaffet meg jobb privat, via bekjente. 

Jeg reiser alene, uten familien min. Som sagt reiser jeg privat, s det er kun meg, ikke en gruppe. Nr det er sagt har jeg blitt kjent med en del tyske her nede, som reiser med en organisasjon i Tyskland. En av jentene der er halvt norsk, og jeg er veldig glad for ha blitt kjent med andre. 

Det er skummelt. Men det gjr overhode ingenting. Jeg koser meg, og ordet kjedelig eksisterer ikke for meg lenger. Det er kjempegy f til ting p egenhnd, og hele turen bestr hittil av masse mestringsflelse. Jeg fr vist hvor selvstendig jeg er, og jeg er tvunget til lre meg mye mer.

Jeg er kjempefornyd med arbeidsplassen min. Det er oppturer og det er nedturer. Det er barn som ikke har hatt det s bra, og noen av barna kommer til vre rammet av dette resten av livet. Derfor er det s fantastisk vite at jeg utgjr en forskjell. Og det er herlige barn. Jeg klarer ikke en gang forklare hvor ste de er. 

Veldig mange "advarte" meg, og sa at at barn p barnehjem som oftest var veldig vanskelige hndtere, men de er s herlige. De som er gamle nok til skjnne er bare takknemlige, nettopp fordi at det komme til et slikt hjem er en ny sjanse her i Chile. I tillegg er det s mye positiv energi her. Alt fra direktrer, tanter og barn strler av positiv energi, og det trengs virkelig p et barnehjem. Jeg koser meg fra jeg kommer til jeg drar hjem, og begynner virkelig tro at jeg kommer til jobbe med barn nr jeg blir eldre ogs.

Jeg blir her til 30. juli. Og regner med lande i Norge 31. juli. Jeg tenker derimot dra tilbake hit neste sommer ogs, og eventuelt flytte ned etter VG2. Dette er overhodet ikke bestemt enn, men det er det jeg hper p, og nsker. 

Jeg anbefaler virkelig dette. Ikke ndvendigvis til Chile, men reise p mten jeg gjr. Du blir mer selvstendig, og du lrer mer. Men det er ogs en viktig regel, som kommer fr alle andre. SETT DINE EGNE GRENSER. Fler du deg ikke klar for reise, er det viktig vente til du er klar. Det er faktisk en ganske stor greie  reise ut i verden uten noen der til passe p deg. Da er det viktig kjenne deg selv, og vite nr nok er nok, og vite hva som ikke kommer til fungere. 

 

Jeg tror ogs dette er billigere og bedre enn en sprkreise. P en sprkreise kan du fort ha lett for klenge deg p de som snakker samme sprk som deg osv, og det setter fort en stopper for din egen lring. 

 

Har du ingen kontakter i landet du vil dra til finnes det ogs en del lsninger, du kan blant annet laste ned en app som heter couchsurfing. P denne lnner det seg vre "vertified member", fordi du oftes blir tatt som en mer seris bruker da. Dette koster bare rundt 160kr i ret, men jeg mener ogs huske at du m vre 18 r for bruke den. Via denne appen kan du ske etter noen bo hos for en viss periode om du skriver inn stedet du skal til, og slik kan du "couch surfe" under oppholdet ditt. Du kan ogs bare mte andre reisende, og p den mten skaffe deg bekjente (kjenner flere her nede som har mtt hverandre p den mten). Du kan ogs melde deg p events, jeg vet ikke om dette gjelder for s mange andre byer, men her i Santiago har couchsurfing events ukentlig hvor du kan mte andre reisende. 

 

Jeg er kjempefornyd, og anbefaler bde reisemten min og Chile til alle som fler seg klare for det!

- Malin




Beklager null blogging i gr, men jeg sov alt for drlig til holde det gende etter jobb..

I dag tok vi farvel med enn en av jentene p hjemmet som flytter ut. Det var annerledes denne gangen, for hun er ikke adoptert, men skal hjem igjen til familien sin. De fleste som jobber p Esperanza var ikke glade i dag, de var triste. Nr barna blir adoptert bort er det veldig positivt, fordi de fr "en ny sjanse" her i livet, men nr de flytter tilbake til familien betyr det som oftest at de kommer tilbake til drlige forhold, og noen kommer til og med tilbake til Esperanza etter en stund, fordi ting bare var forbedret en periode. Det var trist, men jeg hper hun fr det bra.

Bde i gr og i dag har arbeidsplassen min vrt sykehuset, fordi veldig mange av barna er syke. Offentlige sykehus i Chile viser seg vre helt bnn. I gr gikk det ganske greit, vi hadde med oss 4 av barna, og var der rundt 2 timer. I dag hadde meg og Renke, en av de tyske guttene som jobber het, med oss 3 barn, og tilbrakte drye 4 timer p sykehuset. Ventetidene der er enn lengre enn i Norge, og venterommene har 3 ganger flere mennesker enn det egentlig er plass til.

Etterp skal jeg til frisren en liten tur, fr Daniel tar meg med for mte noen i familien hans. Helgen er enn ikke planlagt enn, men jeg tror kanskje jeg finner p noe med de tyske jeg jobber med.

- Malin




Hei igjen!

Akkurat n har vi en liten pause p jobb, fr vi skal kjre for hente noen av barna i barnehagen. Tenkte det var lurt skrive et innlegg n, s jeg rekker dere hjemme i Norge!

Den frste dagen min her har vrt super. Alle barna er kjempeste, og alle de andre som jobber her er vennlige, og passer p at jeg henger med.

I dag ble en av jentene som har blitt adoptert bort hentet av adoptivfamilien. Hver gang et av barna flytter ut fra hjemmet holder de en liten "fest", hvor barna fr litt godteri og juice, fr de sier hade til barnet som drar. Utrolig koselig, og ogs veldig rrende/trist se hvordan tantene og barna reagerer nr noen drar.

En annen jente som jobber her er tysk, og snakker veldig godt engelsk. Vi har allerede blitt godt kjent, og gjr de fleste tingene p barnehjemmet sammen! Selvom et av mlene med turen er lre mye mer spansk, er det ogs veldig godt ha et par bekjente jeg ikke trenger anstrenge meg s veldig for kommunisere med!

- Malin




Hei igjen, alle sammen!

 

N er klokken rundt 6 her nede, og jeg er endelig p plass i huset igjen! I dag har jeg brukt dagen p lre meg ruten til fra jobb, s det ikke blir problemer nr jeg starter!

Jeg jobber 08:30-14:00, mandag til fredag. I tillegg er jobben nesten 1 og en halv time unna med metro og buss, s jeg m vre ute av huset tidlig! Jeg regner med vre avgrde allerede klokken 7 p morgenen, og siden det fortsatt er bekmrkt ute p den tiden er det kjekt kunne reiseruten i hodet!

Etter litt turer hit og dit med metro mtte jeg Christian, som tok meg med for spise lunsj p et kjpesenter ikke langt fra der han jobber. Etter det dro han tilbake p jobb, mens jeg rakk shoppe litt, og s tok metroen hjem.

 

Det har vrt utrolig deilig slappe av her, sove lenge og gjre hva jeg vil p dagtid, men jeg kjenner meg utrolig klar for ha en fast timeplan n ogs. Jeg er utrolig klar for jobb, med andre ord!

- Malin




Jeg starter ikke jobbe fr p onsdag, s dagene brukes p gjre meg kjent rundt omrdet jeg bor! Hverdagen er helt normal for de jeg bor hos, s jeg kommer meg rundt omkring p egenhnd med metroen. Det er ganske utfordrende fordi systemet er helt nytt for meg, men det er ogs ganske morsomt og lettvint nr du frst skjnner tegninga!

Vero (hushjelpen her) hjalp meg aktivere det nye SIM-kortet mitt, s jeg kan bruke det chilenske nummeret mitt, og ogs bruke 3G til whatsapp, som blir brukt av alle her nede, uansett alder. Snn blir det lettere for meg kontakte de jeg bor hos eller andre jeg kjenner, dersom det skjer noe eller jeg trenger hjelp med noe.

Etter det dro jeg til kjpesenteret Apumangue, som ligger 5 min unna med metroen, og etter det har jeg kun vrt her hjemme og brukt tid p Sarah og Ian, barna i familien jeg bor hos!

- Malin




Innlegget kommer spass sent fordi jeg rett og slett har brukt de to siste dagene p komme p plass, og sette meg inn i rutinene her nede igjen.

Jeg landet p flyplassen i Santiago rundt 9 tiden i chilensk tid p lrdag, som tilsvarer kl 3 p ettermiddagen i Norge. Jeg hadde da reist siden kl 1 p fredag, og etter kun 1 time med svn p flyet var jeg helt utslitt. P lrdagen bestemte jeg meg for holde det gende helt til kvelden, s jeg kunne snu dgnet s raskt som mulig, det gikk, men jeg endte opp med sove rundt 12 timer den natten.

P sndag feiret vi farsdagen, og vi stod opp serverte hjemmelaget appelsinjuice og superste pannekaker til Christian, faren i familien jeg bor hos. Etter det dro vi p en sykkeltur, for i Santiago stenger de nemlig en del gater p sndager, s kun syklister kan bruke de. S dro vi ut spiste p en indisk restaurant, hvor Daniel s hentet meg og tok meg til barnehjemmet hvor jeg skal jobbe, s jeg fikk mte direktren og snakket litt med han. Jeg starter jobbe der p onsdag, s inntil da skal jeg bare lre meg gatene litt bedre, s jeg enkelt kan komme meg til og fra hjemmet.

- Malin






Malin




Hei og velkommen til min blogg!


Legg meg til som venn




Arkiv


Juni 2016 April 2016 Juli 2015 Juni 2015



Kategorier


Blogg Chile



Sk i bloggen




Linker


blogg.no F din egen blogg!



Design







Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen m avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger p
blogg.no og annonser p bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktr for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits