Dette dedikerer jeg til en liten jente som jeg videre i innlegget kommer til å kalle Mon. Hun er snart 2 år, og er en av verdens søteste jenter. Hver morgen møter hun meg i døren med et kjempevakkert smil og store glitrende øyne. Hun har lært seg å gå, og et par ord har hun lært seg også. Dette er dedikert til en jente som på kun en uke har rukket å smelte hjertet mitt totalt.

Hun smiler, ler og vinker, og dersom du ikke kjenner henne er det nærmest umulig for deg å vite at denne nydelige jenta fikk livet sitt ødelagt allerede før hun ble født.

Moren til Mon var, og er sikkert fortsatt narkoman. Både før, under og etter svangerskapet ruset hun seg. Det er så mange grusomme historier rundt livet til den lille jenta. Historier jeg ikke unner dere å høre. På grunn av alt dette vil hun vokse opp og utviklede mange problemer, som for eksempel en dårligere evne til å lære, utføre handlinger, sette grenser og tenke over handlinger. Hun vil mest sannsynlig trenge masse hjelp bare for å fungere som et gjennomsnittlig menneske.

Hun ble født avhengig, som resultat av mors bruk av rusmidler under svangerskapet. Dette har medført at hjernen hennes ikke klarer å oppfatte smerte på samme måte som vi gjør, og når hun en sjelden gang gråter fordi hun skader seg, er det kun fordi hun ble skremt, ikke fordi det gjør vondt. De fleste av dere vet nok ikke hvor hjerteskjærende det er å slippe alt dere har i hendene, fordi en liten jente står og slår hodet i gulvet, fordi hun oppfatter det som morsomt. Forskjellen mellom morsomt og farlig finnes ikke i den lille hjernen hennes.

Mon elsker å sitte på fanget. Når den lille jenta legger hodet sitt inntil mitt er det så grusomt å tenke på at denne jenta mest sannsynlig vil bli boende her, fordi et voksent menneske med ansvar for henne tok et valg som ødela henne. Hun vil slite både fysisk og psykisk, og slike barn blir ikke adoptert bort. De blir boende her på barnehjemmet til de er ferdig med skole. Da må de finne jobb, og flytte for seg selv.

Hun ble født inn i et liv som kommer til å bli så mye mer komplisert enn den lille jenta fortjener. Mon ble født avhengig av rusmidler. Hvem vet hva som vil skje videre med den søte lille jenta, med det vakre smilet og de nydelige øynene.

- Malin




Beklager null blogging i går, men jeg sov alt for dårlig til å holde det gående etter jobb..

I dag tok vi farvel med ennå en av jentene på hjemmet som flytter ut. Det var annerledes denne gangen, for hun er ikke adoptert, men skal hjem igjen til familien sin. De fleste som jobber på Esperanza var ikke glade i dag, de var triste. Når barna blir adoptert bort er det veldig positivt, fordi de får "en ny sjanse" her i livet, men når de flytter tilbake til familien betyr det som oftest at de kommer tilbake til dårlige forhold, og noen kommer til og med tilbake til Esperanza etter en stund, fordi ting bare var forbedret en periode. Det var trist, men jeg håper hun får det bra.

Både i går og i dag har arbeidsplassen min vært sykehuset, fordi veldig mange av barna er syke. Offentlige sykehus i Chile viser seg å være helt bånn. I går gikk det ganske greit, vi hadde med oss 4 av barna, og var der rundt 2 timer. I dag hadde meg og Renke, en av de tyske guttene som jobber het, med oss 3 barn, og tilbrakte drøye 4 timer på sykehuset. Ventetidene der er ennå lengre enn i Norge, og venterommene har 3 ganger flere mennesker enn det egentlig er plass til.

Etterpå skal jeg til frisøren en liten tur, før Daniel tar meg med for å møte noen i familien hans. Helgen er ennå ikke planlagt ennå, men jeg tror kanskje jeg finner på noe med de tyske jeg jobber med.

- Malin




Hei igjen!

Akkurat nå har vi en liten pause på jobb, før vi skal kjøre for å hente noen av barna i barnehagen. Tenkte det var lurt å skrive et innlegg nå, så jeg rekker dere hjemme i Norge!

Den første dagen min her har vært super. Alle barna er kjempesøte, og alle de andre som jobber her er vennlige, og passer på at jeg henger med.

I dag ble en av jentene som har blitt adoptert bort hentet av adoptivfamilien. Hver gang et av barna flytter ut fra hjemmet holder de en liten "fest", hvor barna får litt godteri og juice, før de sier hade til barnet som drar. Utrolig koselig, og også veldig rørende/trist å se hvordan tantene og barna reagerer når noen drar.

En annen jente som jobber her er tysk, og snakker veldig godt engelsk. Vi har allerede blitt godt kjent, og gjør de fleste tingene på barnehjemmet sammen! Selvom et av målene med turen er å lære mye mer spansk, er det også veldig godt å ha et par bekjente jeg ikke trenger å anstrenge meg så veldig for å kommunisere med!

- Malin






Malin




Hei og velkommen til min blogg!


Legg meg til som venn




Arkiv


· Juni 2016 · April 2016 · Juli 2015 · Juni 2015



Kategorier


· Blogg · Chile



Søk i bloggen




Linker


· blogg.no · Få din egen blogg!



Design







Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger på
blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits